Jeg har selv vært med i en elevbedrift på videregående, og vet hva som kan gå bra og hva som kan gå dårlig. En ting jeg vet er at man kan lære ganske mye av å arbeide med entreprenørskap, hvis man får elevbedriften til å fungere i klassen.
En av de viktigste erfaringene jeg har gjort meg, er at det er veldig viktig at ansvaret og arbeidsoppgavene fordeles jevnt i klassen. På den måten kan alle elevene få en eierfølelse til bedriften og føle at de er med å bidra. Hvis ikke er det lett at noen få elever gjør alt arbeidet, mens resten av klassen ikke bryr seg stort hva som skjer med bedriften.
Når en skal starte en elevbedrift er det viktig at en tenker gjennom hvilket produkt en skal selge, slik at en som bedrift brenner for produktet og har troen på det. Det kan være en fordel om produktet har en relevans til MK-linja eller at en bruker fagene på MK til en relevans til produktet.
Tar en utgangspunkt i MAKIS-prinsippene som jeg tok opp i forrige innlegg, kan en ha en god start som elevbedrift. MAKIS står for motivasjon, aktivisering, konkrektisering, individualisering og samarbeid. Så det er en selvfølge at dette er sentrale ting å ha i fokus når man skal jobbe med entreprenørskap.
Egenskapene elevene bør danne seg under arbeidet med en elevbedrift er selvtillit, prestasjonsmotivasjon, kreative evner, sosiale evner, intuisjon, evne til å ta ansvar for seg selv og andre, og vilje og mot til å ta risikoer. Disse egenskapene er viktige for at elevene skal bli gode bedriftskapere i fremtiden.
Lærerens viktigste oppgave i en elevbedrift er å være en god veileder for elevene.
Kilde: Ingen Karin Røe Ødegård (2003) Læreprosesser i pedagogisk entreprenørskap. Kristiansand S.: Høyskoleforlaget
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar