Kreativ taksonomi

I dette innlegget skal jeg snakke om kreativ taksonomi. Taksonomi betyr å rangere, og i dette tilfellet skal jeg rangere kreativitet. Modellen under er av Bloom og den viser hvordan en på seks ulike stadier kan rangere kunnskap.

Bildet er her i fra

Nivå 1: Kreativitet er det laveste nivået da det er nytenking, men det kan også være å kopiere kreativitet.
Nivå 2: Gjenskaping av kreativitetet
Nivå 3: Å beherske forskjellig kreativitetsstiler.
Nivå 4: Å kunne kombinere ulike kreativitetsstiler
Nivå 5: Å kunne se forbedringspotensiale og å kunne videreprodusere.
Nivå 6: Å lage noe originalt og nytenkende. 

Hva skal til for at elevbedrift som metode skal fungere på MK?

Jeg har selv vært med i en elevbedrift på videregående, og vet hva som kan gå bra og hva som kan gå dårlig. En ting jeg vet er at man kan lære ganske mye av å arbeide med entreprenørskap, hvis man får elevbedriften til å fungere i klassen.

En av de viktigste erfaringene jeg har gjort meg, er at det er veldig viktig at ansvaret og arbeidsoppgavene fordeles jevnt i klassen. På den måten kan alle elevene få en eierfølelse til bedriften og føle at de er med å bidra. Hvis ikke er det lett at noen få elever gjør alt arbeidet, mens resten av klassen ikke bryr seg stort hva som skjer med bedriften.

Når en skal starte en elevbedrift er det viktig at en tenker gjennom hvilket produkt en skal selge, slik at en som bedrift brenner for produktet og har troen på det. Det kan være en fordel om produktet har en relevans til MK-linja eller at en bruker fagene på MK til en relevans til produktet.

Tar en utgangspunkt i MAKIS-prinsippene som jeg tok opp i forrige innlegg, kan en ha en god start som elevbedrift. MAKIS står for motivasjon, aktivisering, konkrektisering, individualisering og samarbeid. Så det er en selvfølge at dette er sentrale ting å ha i fokus når man skal jobbe med entreprenørskap.

Egenskapene elevene bør danne seg under arbeidet med en elevbedrift er selvtillit, prestasjonsmotivasjon, kreative evner, sosiale evner, intuisjon, evne til å ta ansvar for seg selv og andre, og vilje og mot til å ta risikoer. Disse egenskapene er viktige for at elevene skal bli gode bedriftskapere i fremtiden.

Lærerens viktigste oppgave i en elevbedrift er å være en god veileder for elevene.

Kilde: Ingen Karin Røe Ødegård (2003) Læreprosesser i pedagogisk entreprenørskap. Kristiansand S.: Høyskoleforlaget

MAKIS

I boka Undervisningsplanlegging for yrkesfaglærere av Else Hippe og Hilde Hiim (2009, 3 utg.) omtaler de MAKIS-prinsippene for undervisning:

Motivasjon
Aktivisering
Konkretisering
Individualisering
Samarbeid

Disse prinisppene kan hjelpe oss lærere til å lykkes i undervisningen, men hvordan da?

Jeg vil ta for meg hvert prinsipp og si litt om hva som ligger i det.

Motivasjon


Motivasjon er essensielt for at elevene skal lære noe og engasjere seg i et fag. Indre motivasjon er den beste og mest effektfulle, da interesse for lærestoffet vil være den beste stimulans for læring. Ytre motivasjon som f.eks, har ikke et like stort læringsutbytte da læringen ikke er målet men karakteren er. Som lærer er det viktig å være bevisst på hva som motiverer elevene.

Aktivisering

Aktivisering er viktig for variasjon i undervisningen og et kriterie for god læring. Dette er kanskje spesielt viktig i fag som elever ikke opplever som så veldig spennende, for å gjøre stoffet mer interessant og for at elevene skal ha et større læringsutbytte.

Konkretisering


Innen teoriundervisningen er konkretisering viktig. Ved å fremstille budskapet ved hjelp av virkemidler, kan man som lærer konkretisere hva budskapet egentlig er. Dette gjør man gjerne ved å f.eks. bruke eksempler og erfaringer fra virkeligheten og gjerne hverdagen til elevene, og sette det opp mot lærestoffet. I de tilfellene praksis fra virkeligheten ikke strekker til eller innehar nok kunnskap, kan man bruke modeller som etterligner virkeligheten.


Individualisering


Individualisering er viktig for den enkelte elev når det gjelder tilpasset undervisning. Tilpasset undervisning er at eleven får tilpasset undervisningen i forhold til sine egne læreforutsetninger, og blir sett på som det individet eleven er og ikke bare som en i mengden.

Samarbeid

Å samarbeide med andre er noe som er viktig å lære elevene. Gjennom samarbeid lærer elevene seg å lytte til hverandre eller til læreren og jobbe sammen mot et felles mål, noe som vil være en forutsetning for elevene å kunne senere i livet. Enten det er i hverdag eller jobbsammenheng.

MAKIS-prinsippene kan være et godt verktøy for oss lærere. Likevel er det ikke alltid det er så lett å utføre dette i praksis. Hver enkelt elev er forskjellig og hver klasse er annerledes enn en annen. Så her er det opp til læreren å bli kjent med sin klasse og hver enkelt elev for å lære seg hva som fungerer for elevene og hva som ikke gjør det.
Gjennom praksis har jeg selv fått erfare hvor ulike elever faktisk er. Men dersom man tar seg litt tid til hver elev og prater med dem om løst og fast kan man fort oppdage hva eleven interesserer seg for og bruke det til noe positivt i undervisningen og som en motivasjonsfaktor hos eleven.
Det som jeg dessverre har oppdaget der jeg er i praksis nå, er at det finnes svært mange elever som er veldig umotiverte og uengasjerte i skolesammenheng. De bruker lite tid på skolearbeid, kommer for sent/går tidlig og er lite samarbeidsvillige. Så når man da i tillegg ser at disse tingene ikke blir tatt hånd om av lærerne og skolen, kan man fort bli motløs.

Jeg - en medielærer

Torsdag besøkte vi som skal ut i praksis på Volda videregående, Media og Kommunikasjonsklassene VG2 og VG3. Jeg var veldig spent i forkant av besøket på hvordan elevene og klassene var og hvordan de arbeidet. I etterkant av besøket var jeg betydelig lettet og sank skuldrene flere hakk. Elevene var voksnere enn forventet og engasjerte i det arbeidet de jobbet med. Miljøet var helt annerledes enn på ungdomsskolen, hvor vi var i observasjonspraksis. Noe som så klart burde være forventet siden elevene er eldre, men jeg ble allikevel svært positivt overrasket. Miljøet var mye modnere og elevene var lette å prate med. Det var veldig interessant og diskutere fag med dem, og se noe av det de arbeidet med.

Samtidig ble jeg overrasket over hvor høyt nivå elevene var på. Mye av arbeidet jeg så, var så imponerende at jeg ble en tanke bekymret for om jeg i det hele tatt har noe å lære dem. Så jeg tror det blir en liten utfordring å ikke la det bli en bekymring.

Jeg ser også på det å plutselig være autoritær, som en utfordring. Å plutselig være den "voksne" i klasserommet og kjenne litt på kroppen hvordan det er å være ansvarlig for elever, og at jeg må tenke meg om hva jeg sier og hvordan jeg sier det.

På en annen side gleder jeg meg mye til å tilbringe de neste fem ukene sammen med alle disse elevene og se hva de jobber med og hvordan de jobber. Det blir spennende å få oppleve lærerrollen litt i praksis og finne ut om det er noe for meg eller ikke.

Jeg gleder meg også til å se hvordan det er å lære bort noe jeg kan og synes er interessant, til andre som kanskje synes det er like spennende som jeg gjør.

Jeg gleder meg til å få prøve meg som MK-lærer, og  tror det vil bli fem utfordrende og spennende uker!

Netvibes

Vi fikk i oppgave å lage et informasjonsnav i Netvibes for en klasse vi liksom skulle undervise.


Jeg valgte å legge fokus på film, siden medieproduksjon er et av fagene jeg føler meg tryggest på. Opplegget går ut på at elevene skal lage en kortfilm. Jeg har lagd en plan som elevene skal følge uke for uke. Inspirasjonen til oppgaven har jeg fått fra når jeg tok film som fag selv. 
Jeg la ved en link til Short Film Central, hvor elevene kan kikke på kortfilmer og hente inspirasjon og idéer. Jeg har linket til værvarslet slik at elevene kan planlegge dersom de skal filme utendørs. Jeg la også til en link til Google Talk, slik at elevene har en mulighet til å kommunisere med meg utenom skolen, dersom det skulle være noen spørsmål angående oppgaven. 


Du finner min Netvibes side her

IKT-bruk i ungdomsskolen

I forbindelse med observasjonspraksisen i en uke på ungdomsskolen, var oppgaven i mediedidaktikk og se på IKT-bruken i klassen.

Fagene jeg observerte undervisningen i var musikk, samfunnsfag, engelsk og gym. I de tre 10.-klassene jeg observerte var det svært lite IKT-bruk. Den eneste formen for IKT-bruk i klasserommet, var da læreren brukte en datamaskin til powerpoint og youtube, i forbindelse med undervisningen. Utenom det var det ikke noe bruk av IKT.

Dette er noe jeg regner med vil være svært annerledes i den videregående skolen, hvor jeg skal ha neste praksis. Det blir spennende å se på ulikhetene mellom ungdomsskolen og den videregående skolen.

Arbeidskrav I: Gjør greie for barn og unges mediebruk

Mediebruk blant barn og unge

I 2004 vokste norske barn opp med tilnærmet 100 prosent tilgang til internett, PC/data, TV-spill og mobiltelefoner. (Endestad:2004) Selv om jeg ikke har noen tall som tilsier hvordan det er i 2010, vil jeg anta at tilgangen på medier blant barn er tilsvarende i dag. 


For de fleste barn er media en selvfølge, nettopp fordi de har alltid hatt tilgang. Barna i dag surfer på nettet, sender sms, spiller TV-spill, ser på TV, chatter med venner eller laster ned musikk. Og gjerne flere ting på en gang. I hvilken grad hvert enkelt barn benytter seg av de ulike mediene varierer jo, noen er mer ekstreme enn andre.


I rapporten "En digital barndom" av Tor Endestad er hensikten å generere kunnskap for å synliggjøre hvordan barn og unge i alderen 7-12 år berøres av den teknologiske utviklingen og dens konsekvenser for barndom og oppvekst.


Ser man på internettbruk blant barn og unge varierer det i forhold til alder.
Andel barn som bruker PC hjemme i prosent (Endestad:2004):

                                     Klassetrinn                                       Kjønn

                                     2. klasse 5. klasse 6. klasse 7. klasse Gutt Jente

Aldri eller nesten aldri      16          18           15            11       11       19

1 til 3 dager per måned     24          13          17              9        14      18

En dag i uken                      28          16           21            20      19      24

Flere dager i uken              28          38          36           40      41       30

Hver dag eller 

nesten hver dag                 4             15            12             21        16       9

Bruken av "barn" i mediesammenheng er lite presis, nettopp fordi en 7-åring og en 12-åring bruker mediene på ulike måter. 7 år gamle barn chatter ikke like mye som tenåringer. Det skyldes gjerne skriveferdigheter og at det er dels store sosiale forskjeller til barn på 7 år og ungdommer på 12 år. Det er derfor viktig å presisere aldersgrupper og individuelle forskjeller mellom barn.

Nyere undersøkelser fra Medietilsynet(2010) viser at:

- 8 % fra 9- 16 år har tilgang til PC og internett og 90 % har mobiltelefon
- Barn bruker først og fremt nettet hjemme (84 %) og på skolen (41 %)
- Nettet brukes til underholdning, lekser og til å holde kontakt med venner og kjente.

- Barn i alderen fra 13- 16 år deltar i nettsamfunn.

Oppsummering av barnas mediebruk
I en rapport utført i forbindelse med prosjektet "En digital barndom", kartlegges mediebruket til barn i alderen 7-12 år, gjennom en undersøkelse hvor 1112 barn fra seks skoler i Oslo har deltatt. Hovedfunnene i rapporten viser at barna som deltok i undersøkelsen brukte medieteknologien på svært ulike måter. Barna ble dermed delt inn i fire ulike bruksgrupper.


- 40% av barna er uinteresserte, ved at de benytter seg svært lite av medieteknologien. Majoriteten i denne gruppen er jenter.


- 25% av barna er underholdningorienterte brukere, her legges hovedvekten på TV-spill.


- 12% er teknologiorienterte brukere. Det vil si at de er høykompetente mediebrukere som driver med kreative aktiviteter som å lage programmer, nettsider etc.


- 23% er nytteorienterte. Disse benytter medieteknologien som et verktøy. Gjerne til skolearbeid, chatting, e-post og samler informasjon. 


For å forstå barnas mediebruk er det en rekke forutsetninger som må utforskes. Først og fremst er det viktig å se på hvor de møter teknologien. Om det er hjemme, på skolen, hos en venn, i stua eller på eget rom. Å ha datamaskin hjemme eller på skolen sier lite om bruket. (Endestad:2004)


For oss som er vokst opp uten mobiltelefon og internett, er det gjerne ekstra fascinerende å se hvor digital dagens barndom er blitt. Hvis man ser på tilgjengeligheten dagens barn har, kan man jo lure på hvordan denne digitale barndommen preger barnas liv. Dette vil også bli en utfordring for oss, fremtidens lærere, å holde følge med medieutviklingen og barnas mediebruk.


Kilder:


Endestad, Tor (2004) "En digital barndom" http://www.nova.no/asset/274/2/274_2.pdf


Redd Barna (oppdatert 29.03.2010) http://nettvett.reddbarna.no/?nid=1785